ADINA - Jeg liker ikke å definere meg selv. Jeg bare ER.
Forside Add meg FAQ Kontakt Facebook Tumblr Ukens blogg

DET Å VÆRE ENEBARN...

  • 27.05.2015kl.23:09
  • (6)


Mitt navn er Adina og jeg er enebarn. Det har jeg vært siden jeg ble født (høhø..)

*TAKE 2*

Mitt navn er Adina og jeg er enebarn. Er det flere enn meg som er enebarn her? Hvordan er din opplevelse av å være enebarn? Jeg tenkte jeg kunne skrive noen fordeler og ulemper ved det å være enebarn. Kanskje flere her inne kjenner seg igjen..? Vi begynner med det negative slik at vi avslutter med ett smil. 

ULEMPER
? Ett enormt savn. Man kjenner virkelig på det å være enebarn i oppveksten. Alle rundt enn (venner) har som oftest en søster, en bror eller flere søsken. Det å ikke ha noen å krangle med, det å ikke ha noen å leke med når man må være hjemme. En forelder kan aldri erstatte en søsken i lek og morro. Akkuratt som at ett menneske aldri kan erstatte en rottevenn til rotta di. Heller ei har man noen å dele familie hemmeligheter med. Eller hemmeligheter man ikke tørr å si til sin bestevenn engang.

? Er det pga meg du ikke vil ha flere barn? Det er ett spørsmål jeg har og faktisk tro det eller ei enda sitter med. Det er nok det verste med å være enebarn. Man føler seg ikke god nok som barn. Hvorfor vil ikke du kjære mor eller du kjære far ha flere barn? Er det pga at jeg har vært så slem i oppveksten at dere ikke orker tanken på enda en mini Adina? Det spørsmålet kjenner nok mange seg igjen i. Mi mor og min far har vært så heldige å fått to søsken hver å dele oppveksten sin med. De er på begge sider 3 søsken. De har vært heldige. De ER heldige. Og for min del blir det spørsmålet da enda sterkere jo eldre jeg blir, for hvorfor vil ikke noen som er vant til å ha søsken, gi meg søsken? De vet jo hvor mye det betyr å ha en søster/ bror. Hvorfor får ikke jeg lov å ha den gleden? Vel dette snakker jeg ikke mye om men det gnager så innpå meg at verken mamma eller pappa kunne tenke tanken på flere barn og de begge er "skilt". Man føler seg mislykket som menneske sånn innerst inne, rett og slett.

?Når mamma og pappa dør (når den tid kommer) så står jeg her på denne jord helt mutters alene. Det hadde vært fint å hatt noe nært og kjært etter foreldrenes død ved min side. Denne delen er også veldig sårende å tenke på og prøver å ikke tenke så mye på det for da blir jeg faktisk ordentlig lei meg. 

? Man føler seg ofte alene. Selvom man har ett nært forhold til sin kusine eller bestevenn så vil det aldri slå det båndet mellom søsken. De kommer (nesten) alltid til å være der for deg. Spesielt når man blir voksen og moden.

? Jeg har alltid likt ordet/temaet "STOR FAMILIE".. Det kommer jeg aldri til å få desverre.. Setter så klart pris på de jeg har, men hadde vært bra å utvidet flokken også. Samhold er så viktig for meg. 

FORDELER
? Bortskjemt. Man frotser i julegaver som ung i oppveksten. Jeg har alltid vært den som har fått mest gaver på julaften. Kanskje ikke nå lenger men iallefall frem til jeg ble 20 kanskje. Er det snakk om penger så får man gjerne litt mer. Det materialistiske overgår nok hos ett enebarn enn hvis man hadde vært flere barn i hus.
Mange har vært sjalue på meg pga nettopp det, men forståelsesfulle også naturligvis. Men jeg ville heller hatt en søster eller bror fremfor materialistiske ting.

Det ble bare en fordel. Men den fordelen er vel egentlig ikke en fordel sånn egentlig? Bare ett lite luksus i hverdagen som ett plaster på såret. Så for min del er konklusjonen at jeg tror det er utrolig viktig at barn får søsken. Jeg som enebarn (hvis jeg er så heldig at jeg kan få barn) kommer til å ha minst to barn, uansett hvor tøft det må bli å ha to barn eller flere. Jeg unner ingen å være enebarn, men jeg vet at mange trives som enebarn også. Det er utrolig fint hvis man er enebarn og liker det. Nesten ingenting som er bedre enn det. 

Mens jeg sitter her på denne mørke kalde kvelden, en vårnatt.. Så vandrer hodet mitt som vanelig innpå forskjellige temaer. Ikveld ble dette kveldens tema. Håper og tror jeg ikke blir misforstått og at jeg ikke er utakknemmelig. Det må være lov å dele følelsene. Når man ikke har noen, så kan man late som at bloggen er noen
En slags falsk terapi. Men en god terapi. 

Ha en god natt alle sammen :) Ta vare på hverandre. Blod er tykkere enn vann! ♥ 


Syns bildet passet fint i denne anledning.. "Det mangler noen.. "

  • # FROM BLONDE TO BRUNETTE

    • 02.05.2015kl.00:27
    • (10)




    Fikk ett innfall og farget håret mitt brunt. Nå angrer jeg veldig, men det kom jo ikke som en overraskelse. Fargen ser kanskje fin ut på bildet, men i virkeligheten er den blass, og grå/lilla/brun fra ørene og ned. Men det er bare ett hår. Bare en farge. Kan alltid endres på igjen og kjenner jeg meg selv rett så blir jeg vel platina før sommeren er omme igjen. Sånn går det når man er rastlaus på forandringer. 

    Akkurat nå ligger meg og min kjære bestevenn (dot, katten min) i sofaen klare for å sove. Jobb kaller imorgen og Dennis reiser til stavanger. Sukk, jeg bokstavligtalt pisser på meg av tanken om å sove alene. Jeg som er den mørkredde pingla.. Skal hvertfall la alle mine 4 katter få lov å sove i senga enten Dennis vil eller ei. Ingenting er verre enn å føle seg helt alene og spesielt på natta. Da har han ingenting å si på den saken altså, hehe. 

    Skal bli godt med alenetid også. Det er jo ikke ofte det skjer og da skal jeg virkelig pampre meg selv. Musikken skal også for en gang skyld være Adina style og volumet skal opp så taket rister. For det er nøyaktig slik jeg foretrekker en hjemme alene dag. Avslappende men festlig. Kanskje jeg til og med får laget en video blogg igjen. Er jo så lenge siden jeg har dritt meg ut her nå. Vi snakkes iallefall imorgen og sov godt alle sammen. 

    Ta vare på dere selv. 




  • hits