ADINA - Jeg liker ikke å definere meg selv. Jeg bare ER.
Forside Add meg FAQ Kontakt Facebook Tumblr Ukens blogg

FØLG MEG PÅ INSTAGRAM

  • 26.03.2015kl.15:03
  • (5)


Jeg er kanskje ikke så mye på blogg.no men jeg er en instagram addict.
Følg meg gjerne: BYADINAJB 


  • A.

    • 23.03.2015kl.22:16
    • (1)


    Image and video hosting by TinyPic

     Ugg. Jeg hater mandager. Jeg hater søndager og jeg hater mandager og jeg skulle virkelig i mitt dypeste hjerte ønske jeg kunne si høyt hvorfor. Det er en veldig stor grunn til det. Mandager og søndager, ja da trer vi på oss two-face. Den så kalte masken. Måtte denne dagen bli overstått snart.. Jeg er sliten og lei. 

    Story of my life. 
    Ikke ett interessant innlegg. Noen ganger er det bare gått å si A.

  • HVIL I FRED HAMSTER!

    • 22.03.2015kl.20:47
    • (4)


    Photo of the day //↓




    God kveld! 

    Nå er det 3 dager siden jeg fant mitt lille hamster død i sin lille trygge seng laget av bomull. Så fredelig den lå med tørt blod på nesen. Håper og tror den døde i søvne slik at han ikke merket noe. Gud det er vondt å miste noen til døden. Ja til og med ett hamster. Gråt i 1,5 døgn etter at jeg mistet lille babyen min. Snillere hamster fantes ikke. Ingen kan erstatte hamster. Han het hamster og ble rundt 3 år gammel.

    Måtte jo så klart begrave lille vennen min. Hadde jo ikke hjerte til å verken kaste han i søpla eller å begrave han klemt i jorda, så jeg fant frem ett påskeegg som jeg hadde liggende. Ett påskeegg jeg var veldig glad i. Løftet hamsteret sammen med bomullen den døde i og la den i kista si (påskeegget). Begravde den under jorden hos mi bestemor. Jeg hadde ikke hjerte til å begrave han her jeg bor nå. Jeg har liksom ingen tilknytning til dette stedet og hva hvis jeg flytter da.. Nei hos bestemor ligger det mange døde dyr og det er rom for en til engel.

    Hvil i fred hamster ♥


  • #TULIPS

    • 15.03.2015kl.11:34
    • (6)


    Igår fikk jeg noen nydelige tulipaner og ei fin bok av mamma. En liten god bedring hilsen. Når jeg kom hjem hadde tulipanene allerede fått henge blader, haha.. SÅ flink er jeg til å ta vare på blomster. Bare de er i nærheten av meg så dør de jo. Men selve tulipanblomstene lever enda. Skal prøve å tviholde på dem i noen dager til om ikke de kan vare opp til en måned om man steller dem riktig. Har iallefall googlet og vet man skal sette dem kjølig om natta. Håper de varer, det var så deilig å ha ekte friske blomster igjen i hus. Hos meg går det bare i falske planter og blomster. 

    Thanks mom.



  • MITT LILLE TIPS TIL DERE

    • 13.03.2015kl.22:26
    • (0)


    Snart har mamma bursdag. Snart har kjæresten min bursdag. Hver dag har noen dere kjenner eller bekjenner bursdag. Skal du gi en gave til en du er glad i men du vet ikke helt hva du skal gi? Jeg tror jeg har funnet løsningen for deg. Gavekort!
    Ikke ett hvilket som helst gavekort, men gavekort rett fra sofaen. Hvis du klikker deg inn på huuray.no så har du løsningen rett foran nesen på deg.

    På hurray finner du ett stort utvalg av gaver og gavekort. Alt i fra hurray gavekort, gavekort på miinto, zalando, cdon, ipet, room osv. Lene Orvik har handlet på room og kjenner du noen som er Lene fans, så blir de nok kjempe glade for nettopp dette. 

    På nettsiden er det også kategorisert type gaver, bl.a: bursdagsgave, barselsgave, bryllupsgave, komfirmasjonsgave, julegave osv. Her snakker vi om å finne alt på ett sted. Hva mer trenger man?

    Det fungerer slik:
    Du betaler med for eks visa kortet ditt og skriver inn mottakers nr. Mottaker (han eller hun som skal få gaven) får tilsendt gavekort på mobilen som de kan vise frem i valgt butikk, eller bruke på eventuelt nettbutikk. Enklere blir det jo ikke!

    Du trenger ikke registrere deg på siden. Kun betale med visa eller annen betalingsmåte de tilbyr.  
    You're welcome!

  • @ SYKEHUSET (KONISERING)

    • 13.03.2015kl.20:56
    • (3)


    God fredag den 13. Nå er det akkuratt en mnd siden mamma mista alt hun eide og hadde i brann, inkl kattene sine og en måned siden sist det var fredag den 13. Kan ikke si jeg er så veldig begeistret for denne datoen akkuratt. 

    Har vært på sykehuset idag ang celleforandringen igjen. Sist gang tok jeg biopsi (de kutter av noen bitte små biter av fra livmorstappen som de sender videre til undersøkelse). Det gikk igrunn veldig smertefritt for seg. Denne gangen skulle jeg gjøre noe som heter "konisering". Å fjerne en bit av livmorstappen. Trodde og håpet vel at det skulle gå like smertefritt idag ettersom jeg får lokalbedøvelse og den gikk så fint sist. Man skal jo igrunn ikke kjenne noe etter bedøvelsen har begynt å fungere. Vel nå ble det ikke slik idag. Selve bedøvelsen gikk fint igjen. Kjente nesten ingenting. Men jeg kunne kjenne at hun kuttet og når hun var ferdig og kutte og skulle stoppe blødning med en varmeslynge så kunne jeg kjenne at det også gjorde vondt. Jeg tror igrunn ikke at bedøvelsen satt like godt idag som sist gang og jeg håper at dette er siste gang jeg skal igjennom noe sånt igjen. Får svar i posten om ca 4 uker om jeg må inn å kutte enda mer (lets hope not!) eller om jeg er fri fra forandringer i noen år til.. Håper på sistenevnte! 

    Har iallefall sykt vondt i magen idag og propper i meg det som proppes kan hehe. Er jo egentlig veldig imot medikamentbruk og vil jo aller helst klare meg uten, men noen ganger så har jeg ikke noe valg. Jeg er bare redd for å bli avhengig av paracet igjen slik jeg var for noen år tilbake. Spiste paracet sikkert 6 ganger om dagen i ett par-tre mnd hvis jeg husker tiden riktig. Fikk vondt i hodet hvis jeg ikke fikk paracet. En ond sirkel jeg heldigvis fort kom ut av. Men nå gjør det så vondt hvis jeg ikke tar det at jeg trosser mine prinsipper idag. Og fikk også noen paralgin slik at jeg virkelig kan få slappet av i kroppen. Takk til snill nabo! (: 



    Nå skal jeg bare nyte helga i ro og stillhet og nyte at sørlandet får det fineste været imorgen. Familien skal samles hos bestemor og gleder meg masse til å sitte der å slappe av med folk jeg ikke har sett på en stund. Trening blir det hvertfall ikke på en god uke. Dobbelsukk! :p 

    Ha en kjempe fin helg da dere! Mwa.

  • TIME DOES NOT HEAL ALL WOUNDS

    • 12.03.2015kl.21:48
    • (2)


    "Tiden leger alle sår" er det noe som heter. Men stemmer dette? Nei. Tiden leger overhodet ikke alle sår. Dette gjelder for alle. Uten hjelp, støtte fra familie/venner eller kjæreste. Uten terapi av noe slag (for eks psykolog, møter med støttekontakter, en sunn hobby osv) så kommer man igrunn ingen vei. Man blir sårbar. Sårbar for resten av livet. I de fleste tilfeller blir man ødelagte på innsiden og det kommer for alvor frem når man er alene med tankene sine og jo eldre man blir jo verre blir det.

    Noen tyr til alkohol, andre hasj eller verre som kan tenkes. Det for å rømme fra virkeligheten. Det for å glemme alt som har skjedd. For å sette ett slags "lokk" på følelsene sine men som til syvende og sist bare forsterker følelsene og gjør deg enda mer sårbar. Disse rømningsmidlene kan skape store konsekvenser for deg selv men også for de rundt deg. Om ikke du hadde det tøft da, så kan det fort bli tøffere nå. Venner og familie makter ikke se deg kaste bort livet ditt/pengene dine på dyre unødvendige flasker hver dag eller på rus. Venner og familie kjenner deg kanskje ikke lenger igjen. Du er mye borte. Du tenker kun på deg selv men glemmer deg viktige faktorene som er rundt deg - nemmelig de som er glad i deg. Hva er viktigst? Alkohol/drugs eller familie og venner? Aldri ta for gitt at alle er der for deg resten av ditt liv. 

    Å flukte fra virkeligheten løser aldri noen problemer. Man må akseptere at det som har skjedd, har skjedd og leve dag for dag. Det er ingenting du kan gjøre med fortiden, den eneste tiden du har er NÅ.

    Det er så mange rundt meg som har disse avhengighetsproblemene. Det er vondt å se at folk som trenger hjelp mest, ikke vil ta imot hjelp pga den ene unnskyldningen etter den andre, eller fordi de selv mener de er sterke og ikke har noe problem. "You cannot change what you dont acknowledge".

    "What doesnt kill you makes you stronger"... Det er så feil som det kan bli sagt. Man blir ikke sterkere med tiden. Man blir mer sårbar som nevnt ovenfor. Man blir mer lukka som person. Man bygger vegger. Man har ofte en holdning som går slik som dette: "get them before they get me". Dette ser jeg så alt for ofte og det gjør vondt for meg og som står på sidelinjen å ser på disse "bøyde" sjelene rundt meg. "You're not broken, you're just bent". 

    Det er på tide at folk som har gått igjennom en hel haug i oppveksten eller det voksne liv, begynner å ta tak i problemene og det første man kan gjøre er å slutte å lyve for seg selv og andre. Man må innrømme at man har ett problem og genuint mene det. Man må sette seg ned å reflektere over livet. Hva er meningen med livet? Hva gjør meg lykkelig? Hvor viktig er venner og familie for meg og ikke minst helsa mi? Hvor viktig er den? Hvem vil jeg leve for? Hvem vil jeg være en rollemodell og ett forbilde for? Hva var det i oppveksten jeg ikke likte? Hvem var det som såret meg? Hvordan unngå å bli som den man ikke likte? Reflekter. Skriv ned. Realiser.

    Du drikker eller ruser deg og tenker ikke så mye over det. Det jeg ser er at du rømmer. Du er redd. Du er redd for å føle og ta på. Du er redd for å være lykkelig. Det er uvant. Det er skummelt. Du kan nesten ikke huske sist du var clean sober og 100% ekte og tilstede. Jeg ser døden komme tidligere enn det som var meningen. Jeg ser folk jeg er glad i som skal dø noen år tidligere fra meg. Men du tenker bare på deg selv. Du er kanskje ett menneske som bryr deg om andre, men til syvende og sist er det rusen som bestemmer. Jeg ser vektnedgang blant personer rundt meg. Trøtte og slitne øyner. Tørr hud. Ett menneske som er nær ved å gi opp. Som ikke en gang er villig. 

    IKKE GI OPP!

    Jeg vet hvordan det er å leve ett tøft og mislykka liv. Jeg vet hvordan det føles å ikke ha noe selvtillit, selvfølelse eller selvrespekt. Jeg vet hvordan det er å bli mishandla fysisk og psykisk i ett forhold. Jeg vet hvordan det er å ikke ha penger og deretter så dabber vekta av til de grader. Jeg vet hvordan det er å bli kalt stygg, tynn, ekkel osv. Hvordan det er å føle at du gir og gir men aldri får noe tilbake. Jeg vet hvordan det er å daglig bli kritisert, manipulert og til og med truet. Jeg har vært bort i så ufattelig mye men se hvor jeg er? Hvis jeg kan ,så kan du.

    Jeg er ikke avhengig av noenting. Verken sovepiller, alkohol eller rus. Jeg sliter kanskje av og til med angst. Ikke så mye som før (noe som er litt skummelt) men det er bare en følelse. Kroppen min får ikke lov til å ta over livet mitt. Jeg sliter i perioder med skikkelig depresjoner, da spesielt i mørketidene av året. Det er bare en følelse. Det er lov å gråte. Det er lov å slå i ei pute og føle at livet er meningsløst. Man kommer alltids over kneika. Men aldri får kroppen ta kontroll over livet mitt.

    Det er så viktig å leve dag for dag. Det er ikke sikkert det er noen "imorgen". Hvordan vil du bli husket? Hva hadde du gjort om hvis du hadde kunnet fått livet ditt di siste 6 mnd i reprise igjen? Hvordan ville du behandlet andre? Hvordan ville du behandlet deg selv? Har du en samboer, datter eller sønn? Hvilket forbilde vil du være for dem? Hvilken partner vil du være for han eller henne? Hva ville du gjort annerledes? 

    Man må tørre å ta intiativ til hjelp hvis man selv ikke klarer å slutte med sine avhengigheter.
    Gambling, porno, alkohol, hasj, meth.. Det finnes ufattelig mange avhengigheter der ute som ikke bare ødelegger for enn selv. Men også for de som er pårørende. De pårørende er oftes de som lider mest. Tenk på det neste gang!

    (Jeg sikter, tro det eller ei ikke til EN spesifik person. Men til alle rundt meg som har problemer. Jeg vil bare at alle jeg er glad i skal leve, være friske og leve til de blir 100 år gamle. Jeg vil bare at de jeg er glad i skal komme seg igjennom en hverdag med sunnere alternativer. Jeg vil bli lært. Ikke være den som lærer bort. Jeg vil tenke på meg selv, ikke konstant gruble over andre. Jeg vil at folk skal vite at det er en byrd for de pårørende også. En byrd som ikke går bort før rusen går bort. De pårørende lider også. I mange tilfeller verre enn den som ruser seg. Les litt om det på nettet, studier, youtube dokumentarer. Det er ille å være vitne til. Det er ett helvette for din mor, din far, din bestemor, ditt barn, dine barn eller dine nærmeste venner. Om bare folk prioriterte HJELP før selvmedisinering!) ♥

    Sometimes you make the right decision, sometimes you make the decision right.


  • MINE NYE FINGERTATTOVERINGER // MAMMA TATTOVERTE SEG OG.

    • 05.03.2015kl.18:02
    • (7)


    Idag var meg og mamma å tok spontane fingertattoveringer. Har ikke tenkt mer enn noen få dager på dem og tenker at det er bedre å angre på noe man har gjort enn noe man aldri gjorde. Er så glad mamma ville ha samme tattovering som meg. Endelig en mor og datter tattovering! Love you ma! ♥

    De tre prikkene og den trekanten betyr ingenting. Det er noe bohemsk over dem og jeg liker det. Simple detaljer som nå har blitt til mor og datter tattoo. Og så er det #meow da. Meow har 4 bokstaver. Jeg har 4 katter. Det er en crazy cat lady tattoo uten tvil og er til ære for barna mine. Er utrolig fornøyd og gjør ingenting om dere hermer. Spesielt ikke etter #meow tattoen hvis dere også er besatt av katter, hihi.

    Meget fornøyd! 




  • LADY HUMPS

    • 01.03.2015kl.16:15
    • (6)





    En god blanding av sunn og samvittighetsfull kost + trening = progresjon! ♦
    Syns min lady hump begynner å bli riktig så tydelig jeg og er temmelig stolt av meg selv. Nå skal det sies at venstre armen min er derimot ikke så "stor" da. Den trenes tydeligvis ikke like hardt som den andre med mindre det er noe genetisk feil med min venstre arm, flirer. Å folk sier at man ikke kan bygge muskler uten kjøtt? Jeg klapper meg på skuldra og trer på meg treningsklær igjen. Nå skal det "humpes" litt til. Ha en fin kveld!




  • hits