DET KOMMER LYSERE TIDER! (ADINA)
Forside Add meg FAQ Kontakt Facebook Tumblr

DET KOMMER LYSERE TIDER!



Magen blir bare større og større. Fødselen kommer nærmere og nærmere. Jeg teller dager til termin og dagene kan ikke gå fortere. Idag er det 77 dager igjen til termin. Jeg føler meg utålmodig og kan nærmest ikke vente til å få kroppen min tilbake. Jeg liker ikke forandringene. Ikke de hormonelle forandringene som bekkenløsning, økt vekt og en kropp som ikke ligner min. Jeg liker å taske rundt med magen, men hater at gap'et har forsvunnet fra lårene og hater at jeg hater kroppen min om dagen. Hvem faen bryr seg egentlig? Jo jeg uheldigvis. 

Å kle meg fint har jeg gitt opp for lengst. Jeg passer kun 10% av klærne jeg brukte før jeg ble gravid. Men sånn er det når denne jentas stil egentlig er cropped, trangt og kort. Jeg har gått fra XS/S til M og det irriterer meg. Jeg har alltid likt å være tynn/slank uavhengig hva andre syntes. Jeg har likt det fordi jeg er såpass høy. Det får meg til å føle meg litt liten. Jeg håper inderlig kroppen min kommer tilbake til normalen igjen etter fødsel. Inderlig.

Bekkenløsningsplagene plager meg også enormt mye å hindrer meg i en del. Jeg er livredd om dagen at jeg kommer til å forbli slik selv måneder/år etter fødsel. For per dags dato kan jeg nesten ikke ta på meg sokker. 

Jeg savner å jobbe. Å jobbe med det jeg trives så godt med: makeup, mote og interiør. Jeg savner det sosiale ved å være på jobb. Kunder som får meg til å smile, kollegaer som får meg til å le. Jeg savner det å ta buss hver dag. Å stå opp tidlig å glede seg til resten av dagen. Jeg savner å være i aktivitet og å få lov til å ommøblere og style butikker. Jeg drømmer så enormt mye om jobb men per dags dato så går ikke det og desverre så får man ikke jobbe rett etter fødsel heller. Her er det far i hus som kan ut å kose seg så mye han vil uten å må bli stuck hjemme. Den tankegangen gjør meg også trist og lei. Men kan jo bare satse og håpe på at ZARA som kommer til Kristiansand i høst vil ha meg. Hvis det hadde jeg hatt enormt mye å se frem til og kanskje klart å nyte hverdagen litt mer. 

Jeg tenker mye, men jeg har jo all verdens av tid til å tenke nå som jeg er sykemeldt. Jeg føler meg mye ensom og alene. Vil så gjerne være med på ting men helsa tillater det ikke og svangerskapet gjør meg så fort sliten av å være for lenge rundt folk. Jeg er lei meg for at jeg er så deprimert. Jeg skulle kanskje nytt dette svangerskapet mer men jeg hadde så høye forventninger til det å gå gravid og når det ikke gikk som jeg så for meg så kom det desverre som ett sjokk fra klar himmel. Og dermed alle disse emosjonelle følelsene. 

Men jeg har gode dager også. Jeg gleder meg enormt mye til å skulle starte familielivet jeg alltid har drømt om. Til å hilse på Mille Tomine. Til å begynne hverdagen med min kjæreste og samboer Tor. Jeg gleder meg til å få energien tilbake, den jeg engang hadde så mye av. Jeg gleder meg aller mest til mørketiden er over å sola med varme trer frem. Jeg blir lett vinterdeprimert og er sikker på at det også har spilt en stor rolle denne gang. De dagene det er sol er jeg automatisk mye mer motivert for dagen og opplagt. Plagene er der men humøret er mer på topp enn ellers avhengig av sola. O'sola.

Jeg skal prøve å være litt produktiv nå å ta meg sammen. Jeg håper bare ikke jeg har sviktet mange ved å være kjip i svangerskapet. Det skal bli bedre. Det lover jeg.


  • 16.03.2017 kl.14:20
    <3 klem!




    Design av: Ina Anjuta



    hits script>